I løpet av sagatiden hadde Selbu sitt eget bygdeting,
datidens lokale selvstyre, strategisk plassert
med utsikt utover Selbusjøen. Foto: Jostein Sandvik.
Plassering: Tinghaugen på Botn, ved Åsvegen 6.
Koordinater: UTM Sone 32 7012857N - 602638E
EU89 63°13′48″ 11°02′33″
Vis kart: Norgeskart eller Google Map
Adkomst: Kjør opp Hårstadvegen fra rv. 705 (Selbuvegen, ved Sport 1), følg denne 950 m. Ta til høyre i Åsvegen, etter 250 m ligger Tinghaugen på venstre side.
Avduket: Den 12. juni 1932
Reist av: Neadalen Ungdomssamband sammen med Paul Birch.
Historien bak:
I løpet av sagatiden hadde Selbu sitt eget bygdeting, Tinghaugen, på Botn i Mebonden. Dette var datidens lokale selvstyre, strategisk plassert med utsikt utover Selbusjøen og ved hovedveien (pilegrimsleden) fra sentrum (kirka) til Nidaros. Her møttes selbyggene i gammel tid til både våpenting og mantallsting. Kjøp og salg og løsning av tvister foregikk også på bygdetinget. Ordningen med bygdeting ble etablert allerede på 600-tallet, og ble redusert fra 1200-tallet. Det siste tinget på Frosta ble avholdt i 1560. Når det startet og hvordan det ble gjennomført i Selbu er det lite dokumentasjon på, men enda på begynnelsen av 1600-tallet ble det holdt bygdeting i Selbu. Da var tingmøtene flyttet innomhus i tingstuer på Håve, Hoem og Hårstad bl.a.
Tingstedet har bestått av en sirkulær haug omgitt av steiner. Tinghaugen er oppgitt til å ligge på gården Belle, men ligger i dag på eiendommen Hovsmoen. I 1832 beskriver Jens Kraft en haug omgitt av runde steiner på gården Belle. Han kaller den et «Dommer-sæde» eller tingsted (Kraft 1832:684). Karl Rygh (1880:88) refererer til Kraft, og tillegger at «endnu skal der paa gaarden [Belle] findes mange gravhauger». Johan Hårstad (1956:678) oppgir at det lå en tydelig steinring på Tinghaugen i 1900. Steinringen ble fjernet og brukt i muren til driftsbygningen på bruket Hovsmoen under Hårstad Nedre gnr 65/2, som ble oppført 1914-15.
I 1932 ble Tinghaugen restaurert til sommerstevnet i Neadal Ungdomssamband. Det ble tilkjørt steiner for å gjenskape steinringen som ble fjernet. I tillegg ble det reist en bautastein. Bautasteinen lå tidligere veltet på eiendommen Botn Øvre. Det skal også ha ligget tre gravhauger ved det stedet der bautasteinen opprinnelig lå (Petersen 1921; Nidaros 11.6.1932; Hårstad 1932; Fiskaa & Falck Myckland 1956:741; Stalsberg 1982).
Det var Neadal Ungdomssamband, ved sin formann Johan Hårstad i samarbeid med Paul Birch, som fikk reist bautaen på Tinghaugen under sitt sommerstevne i 1932. Birch avduket bautaen, og han avsluttet sin avdukingstale mrd disse ordene: «Vi lyser fred og signing over bautastenen. Den står fastgjort i berg, og som fjell skal den stå fremover alle tider og mane kommende slekter om å holde våre fortidsminner i akt og ære.»
I anledning Selbu og Tydal historielag sitt 75-årjubileum i 2005, framførte Selbu Teaterforum forestillingen «Bygdeting på Tinghaugen – sommeren 1269». Det var lagmann Sverre Dragsten som hadde skrevet stykket, som ga et innblikk i hva som foregikk på et bygdeting for over 700 år siden.
Kilder:
Dragsten, Sverre. 2005. Ting i Selbu i gammel tid. Jul i Neadalen 28: 14-15.
Furan, Arne. 1992. Bautaen på Tinghaugen. Jul i Neadalen 15: 1.
Røset, Tove Solli. 2005. Bygdeting anno 1269 med Selbu Teaterforum 29.05.05.Jul i Neadalen 28: 16.
